Familien på fire benyttet høstferien til en kulturferie til renessansebyene i Nord-Italia. På togturen fra Firenze til Venezia valgte vi å reise på første klasse. Akkurat da vi skulle til å entre kupévogna vår, kom to unge, smilende kvinner oss i møte, løftet koffertene våre opp den bratte togtrappa og lempet dem behendig opp i bagasjehylla. Jeg ble imponert over tjenestene på dette toget, og også over hvor sterke disse små, spinkle ungjentene var. Etterpå fulgte de oss inn i kupeen og viste oss plassene våre. Fantastisk sørvis, tenkte jeg. Men det var tydelig at jentene forventet en gjenytelse, og mannen min spør oss om vi har vekslepenger. Vi gir dem noen euro i tips, kanskje litt smigret over å få hjelp, vant som vi er med å klare oss selv.