Som 24-åring hadde sykdommen gjort henne så svak at hun måtte avbryte sivilingeniørstudiene i Trondheim. Etter én måned på et behandlingshjem, som føltes uendelig mye lenger, og hvor hun hørte en kvinne dø i naborommet, fulgte to lange år i foreldrenes kjeller på Lutvann. Selv om faren hennes protesterer på at kjelleren omtales i så dystre ordelag, den ble jo pusset opp ene og alene for at hun skulle bo der, sier Skomsvold at livet i husets nederste etasje var en krevende eremittilværelse.