Pinlig nok er det nå bare en innvandrerepresentant igjen på Stortinget, og i det nye regjeringskollegiet er det ikke bedre. På arbeidsmarkedet blir innvandrere innkalt til jobbintervju hvis de tar seg et lokaltklingende navn, men sender forgjeves inn søknader hvis de bruker sitt eget. Fremmedfiendtlighet er tragisk både for dem som rammes, og for oss skandinaver som utøver den. Samfunnsøkonomisk sett er det både kortsynt og dumt, når vi lar ingeniører fra Iran jobbe i oppvasken eller lar flyktninger fra Sudan gå tiltaksløse hos a-etat. Og åssen har selvrettferdige skandinaviske teatersjefer mage til i år 2005 fortsatt å bruke mørksminkede hvite skuespillere i fargede roller?