Den snille ulven
Noko av det fine med farfar min var at ein kunne sitta på magen hans mens han låg på divanen. Han hadde tre puter under hovudet, slik at ein såg han like inn i ansiktet. Dei grove arbeidsnevane dirra aldri så lite der dei låg falda over brystkassa, eit varsel om ein sjukdom som låg på lur innunder den tette grå hårmanken. Men røysta var lun og stø.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn