I Klassekampen 22. oktober skriver Karin Linstad at det finnes andre måter å støtte palestinerne på enn ved solidaritetsarbeid, og hun sikter til sin egen agentvirksomhet. Den sammenlikner hun med dobbeltagent-virksomheten til norske motstandsfolk under krigen, og hun mener det er en akseptabel måte å støtte palestinernes kamp på. Det er ikke nytt at solidaritetsarbeidere ble vervet/forsøkt vervet til slikt, og solidaritetsorganisasjoner ble infiltrert. Det oppsiktsvekkende er Linstads forsvar av sin rolle. Hun har tilsynelatende ikke forstått at en norsk motstandskvinne under krigen og en palestinsk kvinne av i dag hadde, og må ha, andre oppgaver enn norske solidaritetsarbeidere for palestinerne. Den politiske og væpnede kampen i det okkuperte Palestina, deriblant etterretningsarbeid, må være palestinernes egen sak.