Det kom ikke uventet noen reaksjoner på mitt innlegg i Klassekampen. Først til Anne Oterholms bekymringer (Klassekampen 1. september). Oterholm snakker kanskje på vegne av den viktigste, men ikke den største delen av norsk bokbransje. Det store flertallet av bøker som skrives i Norge, er ikke skjønnlitterære bøker skrevet av Forfatterforeningens medlemmer. Det får man inntrykk av i diskusjonen rundt faste og frie priser på bøker. Det er et eldgammelt triks å sende de blinde, fattige og lamme i fronten, mens de mektige sitter stille på styrerommene. Vi ser det når det gjelder forsvaret av spilleautomatene og når det gjelder telemarketing. Hver gang diskusjonen om spilleautomater og telemarketing dukker opp, er det de veldedige organisasjonene som rykker ut og forsvarer bransjene. Denne taktikken lykkes gang på gang. Spilleautomatene står fremdeles på hvert gatehjørne og telefonselgerne ringer daglig og spør hvilken sjokolade du liker. Gang på gang blir det avslørt at de veldedige organisasjonene sitter igjen med next to nothing.