Høyre blir så ukritiske, så gjennomført antiamerikanske, at de ikke ser at vennene faktisk begår grove brudd på menneskerettighetene. Amerika er større enn USA, selv om Erna Solberg og Høyre synes å ha gått glipp av dette i sin iver etter å knytte Norge til ett utvalgt land på det store kontinentet: USA. Høyres støtte til det utvalgte landet kommer samtidig som dette landet støtter opp om og/eller står ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd i andre amerikanske land. I Colombia støtter USA militært en hær som har det desidert verste rullebladet på hele kontinentet når det gjelder brudd på menneskerettighetene. Overfor Cuba opprettholder USA en blokade som selv den norske regjeringen har stemt imot. Samtidig sitter USA med en av verdens mest kjente og profilerte terrorister som de nekter å utlevere til Venezuela, på tross av at vedkommende er ansvarlig for å ha sprengt et cubansk passasjerfly i lufta. Anklagen om å være ukritisk og «så gjennomført antiamerikanske, at de ikke ser at vennene faktisk begår grove brudd på menneskerettighetene» kommer opprinnelig fra Erna Solberg og er rettet mot SV. Den kommer på bakgrunn av et gratulasjonstelegram SV sendte til Hugo Chavez etter at han hadde vunnet valget i Venezuela, samt en setning fra SVs program. I programmet heter det at USA utgjør den største trusselen mot verdensfreden, hvilket har falt både Høyre, KrF og Venstre tungt for brystet. Ikke bare er SV «antiamerikanske», partiet har «antidemokratiske» og «antiglobale» venner «med klart kommunistiske trekk». Erna Solberg har nemlig funnet ut at SV er med i nettverket «New European Left Forum», der flere medlemmer fremdeles har ordet «kommunist» i navnet sitt. Blant disse finner vi farlige partier som det franske «Parti Communiste Francais» som blant annet satt i Lionel Jospins regjering fra 1997, uten at Frankrike ble det nye Sovjetunionen av den grunn. Men det er altså slike venner Erna Solberg nå ber SV kvitte seg med. Høyre har tydeligvis lært valgkamp av sine venner i USA. Resultatet er noe av det nedrigste vi har sett så langt i valgkampen. Mest av alt vitner det om et desperat parti på vei nedover.