Å leve er å sove
«Svevn»Jon Fosse:Regi: Sofia JupitherScenografi: Lars ÖstberghLysdesign: Linus FellbomNationaltheatret, amfiscenenPremiere 25.augForsiden av Nationaltheatrets program framstiller en lukket dør, en oval vegg og et parkettgulv. Midt på den nakne veggen står ordet «Svevn» skrevet med svarte bokstaver. Jeg får øyeblikkelig en assosiasjon til Ida Lorentzens stillebenliknende interiørmalerier, og ikke minst til hennes Shakespeare-inspirerte billedsyklus «Hamlets Kronborg» på Blaafarveværket. Om den svenske scenografen Lars Österbergh har latt seg inspirere av Lorentzen, vet jeg ikke, men det er en fristende tanke, og det er heller ingen dum idé å se til bildene hennes når man skal finne et formspråk for stykket. «Svevn» henter sitt utgangspunkt i de typiske Fosse-motivene: huset og paret. I en passasje fra hans tidligere skuespill «Draum om hausten» heter det i en replikkveksling: MANN: Eg og det eg kallar/ for kjærleik/sit her og gret (…) KVINNE: Slik at livet skal halde fram/ at husa og gatene i byane/ skal fyllast opp/ at folk skal dø/ i redsle og smerte og fortviling.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn