Olof og meg
Olof Lagercrantz ser godt. Han åpner øynene mot verden rundt seg og lar seg fascinere og forferde, og han lærer mennesker å kjenne. Dette kommer tydelig til uttrykk i hans litterære portretter av sine diktervenner, men også i hans beskrivelser av egne litteraturopplevelser. I «Min första krets» vender han for første gang blikket inn mot seg selv. Han undersøker sitt livs begynnelse og sin modning, de faktorene og menneskene som har vært med på å forme ham.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn