Men først NKP. Var det virkelig sånn at Norges Kommunistiske Parti ble overvåka av Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene)? Helge Øgrim har vel strengt tatt gitt svaret: Når han - i kraft av sin posisjon som leder av Ungdoms-ml - påstår at han faktisk hadde nøkler til NKP-kontorene … Da må det være lov å mene at vi i AKP og partiets omland holdt et godt øye med NKP. Men om det var snakk om overvåking, i tradisjonell forstand - i form av «mapper»? Jeg har mine tvil; rett og slett fordi det ikke var nødvendig. Fordi NKP var et åpent parti. Etter frigjøringa i 1945 tyder alt på at NKP ikke hadde «2.2´ere» i sine rekker. Jeg tror det for det meste foregikk slik som i mitt tilfelle. Typograflærling Rønsen traff den 30 år eldre maskinsetter Lind, og vi ble veldig gode venner. Men vi hadde våre tak; sann matte det gå – så lenge junior var av den oppfatning at senior var medlem av et parti som var truandes til å gå i tjeneste for «den mest aggressive supermakta». Trist å tenke på i ettertid – for i virkelighetens verden, til daglig på jobben – var vi jo enige om alt. Men hadde jeg, eller AKP, noen interesse av å overvåke Lind? Nei. Jeg traff ham jo på jobb hver dag; jeg visste hvor han var, for å si det enkelt. Dessuten var han en hedersmann, slik NKP´ere flest er og var – folk som mener at dette samfunnet bør styrtes, og det har de jo rett i. Lind og Rønsen ble to enkle ofre for internasjonale rystelser ingen av oss hadde kontroll over, og det kan være greit å huske hvem som beviselig opptrådte i skjul, som agenter, på 60- og 70-tallet.