Takk til Inge Jørgensen (Klassekampen 11. august) og hans kommentarer til min kronikk i Klassekampen 4. august, hvilket gir mulighet for å utdype et tema som er dårlig forstått. For en utdypning vil jeg henvise til boka «Sukker – en snikende fare», samt Mat&helse, hvor vi går mer i detalj enn plassen tillater.1. Selv 140 år etter William Banting tror mange fortsatt at man blir feitere av å spise fett enn karbohydrater. Han forsto at hvorvidt man legger på seg av maten eller ikke, ikke bare avhenger av mengden, men av sammensetningen. I dag vet vi at protein, fett og karbohydrat påvirker kroppens hormonbalanse ulikt. Insulin «åpner portene» til fettcellene og muliggjør lagring av overskuddsnæring fra blodet. Mengden insulin som dannes i bukspyttkjertelen, er proporsjonal med sukkermengden i blodet, men påvirkes lite av aminosyrer (fra protein) og fettsyrer (fra fett). Blodsukkeret skriver seg fra stivelse i brød og pasta, søte drikker, kaker og søt frukt, ikke fra fett.