Jeg er prorektorkandidat sammen med Kristian Gundersen. I studietida var jeg – som mange andre – aktiv på venstresida og involvert i mange saker som også AKP sto for. Også i min studietid var fagkritikk, demokratisering og adgang til høyere studier for alle som hadde forutsetninger for å studere viktige temaer. Jeg er svært opptatt av demokrati som styringsform på offentlige institusjoner der markeds- og ideologiuavhengig kunnskapsproduksjon er en av hovedaktivitetene. Jeg tror vi trenger slike institusjoner som «det klassiske» universitetet er når det fungerer på det beste, ikke som elitistiske elfenbenstårn, men som uavhengige, gode og kritiske produsenter av kunnskap som hele samfunnet, ikke bare markedskreftene, vil trenge. Folk med universitetsutdanning skal ha fått med seg minst to ting: brukbar kunnskap og en sunn kritisk innstilling til den samme kunnskapen. For sterk styring utenfra, enten det er markedsbaserte hensyn eller politiske byråkratiske hensyn som rår, kan fort ødelegge det viktigste kriteriet for god kunnskap, nemlig at den er produsert etter vitenskapelige kvalitetskriterier i større grad enn hva som «selger» i øyeblikket. Jeg er derfor med på valget for å forsvare demokratiet på universitetet, for å øke dialogen mellom universitetet og samfunnet utenfor i forhold til hva vår kunnskap kan bidra med for å få et bedre og mer rettferdig samfunn – og kunnskap som også er relevant for de som har mindre enn oss, for eksempel utviklingsland.