Tida roper på satire, skreiv Kurt Tucholsky (1890-1935). Han signerte med pseudonymer som Peter Panter og Theobald Tiger. Han opplevde første verdenskrig, det store økonomiske krakket på sluttet av 1920-tallet og Hitlers marsj mot makta. De to siste hendingene bør ikke forstås separat. Under Weimar-republikken (1919-1913) kollapset tysk økonomi i en astronomisk inflasjon som nulla alle papirverdier, inkludert pengesystemet. I 1923 kostet en amerikansk dollar den nette sum av 2½ billion mark. Men sammenbruddet stoppet ikke i Tyskland. 24. oktober 1929 krasja børsen på Wall Street i New York. Kurt Tucholsky forlot Tyskland allerede i 1924 og flytta til Frankrike. Han bodde i Sverige fra 1929, og begikk sjølmord seks år seinere «i politisk protest mot den politiske utviklinga», som leksikonet sier, etter at han ble fratatt sitt tyske statsborgerskap i 1933, mens bøkene hans ble forbudt og brent i mødrelandet. Sjølmordet er oppfattet på ulike måter. Både som brennende protest og sviende resignasjon. Her på berget har vi sett tegn til en liknende debatt om måten Jens Bjørneboe forlot oss på. Dette er en diskusjon som naturligvis har sitt speilbilde i debatten om sjølsmordsbombere og andre terrorister. Bare at speilet er tilbøyelig til å gi et vrengebilde av det meste.