I en kronikk i Klassekampen 30. juli kommer Mållagets leder Steinulf Tungesvik med en rekke oppsiktsvekkende påstander som krever et tilsvar. Vi har forståelse for at ledelsen i Mållaget har behov for å komme med «gode» nyheter til målfolket i en presset situasjon, men en viss grad av edruelighet må man likevel kunne forvente av en organisasjon som driver for skattebetalernes penger. La oss begynne med uttalelsene «Nynorsk i framgang» og «Nynorsk fossar fram». Dette er ren ønsketenkning fra Tungesviks side. Offentlig statistikk viser noe helt annet. I grunnskolen har nynorsk hatt nedgang hvert eneste år siden krigen, og har falt fra 34 prosent i 1943 til vel 14 prosent i dag. Rekruttstatistikken viser tilsvarende nedgang. Hadde ledelsen i Mållaget hatt mot til å kalle en spade for en spade, ville de kalt utviklingen for en katastrofe. Det er vanskelig å forstå hvordan Mållaget kan sitte rolig og se på at det masseproduseres nynorskhatere, blant annet i skolen. Bokmålsforbundet er av den oppfatning at bruk av tvang i språksaker er dømt til å mislykkes. Ledelsen i Mållaget klamrer seg likevel til tvangsteorien mens nynorsken stuper på statistikkene. Det kommer imidlertid stadig sterkere signaler om at man lenger ned i organisasjonen begynner å bli betenkt over å fortsette på denne veien. Som eksempler på den nynorske «framgangen» nevner Tungesvik artistene Herborg Kråkevik og Are Kalvø samt pornobransjen. Her trekker han frem en håndfull eksempler og konkluderer med at «nynorsk fosser frem». Litt tynn argumentasjon fra en jurist, spør du oss. Videre sier Tungesvik at målfolk og skoleverket må bli flinkere til å fortelle hvorfor oslofolk skal lære nynorsk. Det Tungesvik tilsynelatende har «glemt» er at 99,9 prosent av Oslos voksne befolkning allerede har valgt sin målform. De har valgt bokmål på tross av at de i over 100 år har hatt full anledning til å velge nynorsk! Ja, i hovedstaden har Mållaget – på tross av en formidabel innsats de siste fire år – ikke klart å skrape sammen 10 elever slik at en nynorskklasse kan opprettes. I Oslo var det siste år totalt 30 nynorskelever, en halvering siden 1995. Det er sannheten om nynorskens tilslutning i hovedstaden. Ikke særlig imponerende når vi vet at det er nesten 52.000 elever i grunnskolen i Oslo. For de andre store byene er situasjonen den samme: Nynorsk er i ferd med å forsvinne. I Stavanger var det 417 nynorskelever i 1998. I år er det 216. Vi beklager, Tungesvik, men vi er ikke enige i at dette kalles «å fosse frem». Vi vil kalle det å fosse tilbake!