Hvorvidt det skyldes feighet overfor høyresida eller ren latskap, vites ikke. Uansett fikk de av oss som har hatt håp om at en eventuell ny regjering vil gi en annen politikk i WTO-forhandlingene, denne uka et kraftig slag i ansiktet. En drøy uke etter at Jens Stoltenberg på AUFs sommerleir uttalte at Ap i regjering ville trekke en rekke krav Norge under Bondevik har stilt overfor u-land, slo Olav Akselsen på vegne av samme parti denne uka fast at dette slett ikke er tilfelle. Overfor både Nationen og Klassekampen fastholder Akselsen at partiet er på linje med dagens regjering i WTO-forhandlingene. Slik sår Ap-politikeren tvil om selve eksistensgrunnlaget til en eventuell ny regjering. Blant de mest kontroversielle kravene Norge har stilt i forhandlingene om WTOs avtale om handel med tjenester (Gats), finner vi krav om markedsadgang innen vannforsyning, utdanningstjenester og telekommunikasjon overfor en rekke u-land. Dette står blant annet i motsetning landenes mulighet til å favorisere nasjonale aktører. Selv om ikke Norge krever privatisering på nye områder, bare markedsadgang på områder der private allerede er inne, bidrar de norske kravene også til press for økt privatisering – med dramatiske konsekvenser for de landene det gjelder. Slik handler dette i bunn og grunn om det samme som det Ap har bidratt til å gjøre til et av hovedspørsmålene i valgkampen: forsvaret av den offentlige velferden opp mot høyresidas press for mer markedsmakt og privatisering. Det første José Luis Rodríguez Zapatero gjorde da han kom til makten i Spania i 2004, var å trekke de spanske soldatene ut av Irak. For en eventuell ny norsk regjering bør det være en selvsagt sak å gjøre det samme med de norske soldatene. Like selvsagt burde en rekke av de norske kravene i WTO-forhandlingene trekkes tilbake. Støtte for å gjøre dette vil en ny regjering finne både i egne programformuleringer og hos sine egne ungdomsorganisasjoner, i tillegg til i LO og organisasjoner som Attac. Dette er ikke noe en slik regjering kan vente med, dersom den skal ha troverdighet som et reelt alternativ til dagens regjering.