Nytt om 100 år gamalt

Jon Hustad

«Det er ikke hver dag Nei til EU inviterer til festforestilling for norsk selvstendighet,» skriver organisasjonen på sin hjemmeside. I morgen kl. 18 åpner ballet på Sentrum Scene i Oslo, og det er folkeavstemningsresultatet fra august 1905 som skal feires. Da stemte i underkant av 200 stakkarslige sjeler mot at Norge skulle gå ut av personalunionen med Sverige. Det er for øvrig ingen ringere enn Wenche Foss som skal erklære festen for åpnet. Nå er neppe Wenche Foss helt klar over oppgaven hun er tildelt, derfor har Nei til EU allierte seg med Foss-imitator Simon Andersen i tilfelle Frogner-fruen ikke skulle dukke opp. Det er ellers en nyskrevet forestilling unionsmotstanderne vil tilby. Eller snarere nymalt eller nydigitalisert?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

– Håplaus modell

Magnhild Folkvord

Psykiater Randi Rosenqvist, leiar av Den rettsmedisinske kommisjonen, har sagt ja til å vera med i det psykiatriutvalet som Gaustadklubben nyleg har oppretta. Der har også Ap-veteranen Reiulf Steen, og fleire medlemmer av Gaustadklubben (Fagforbundet) og folk med erfaringar frå psykiatrien som brukarar og pårørande. Utvalet har i brev til dei politiske partia stilt fire krav som gjeld psykiatrien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Plan B

Espen Løkeland-Stai

«Det finnes ingen plan B». Slik lød omkvedet fra ledende politikere i EU før den franske folkeavstemningen om EU-grunnloven for to og en halv måned siden. Bare Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker brøt lydmuren og hevdet at et land som stemte nei kunne bli tvunget til å stemme på nytt, mens resten av den politiske eliten fastholdt at det bare ville bli gitt en mulighet. Denne uka har imidlertid den østerrikske kansleren Wolfgang Schussel lansert sin egen plan B, i tråd med det gamle utspillet fra Juncker og tidligere praksis fra EU i forbindelse med den irske ratifikasjonen av Nice-traktaten i 2001. Schussel foreslår kort sagt at Frankrike og Nederland skal gjennomføre nye folkeavstemninger i løpet av de neste to årene. Ikke nok med at Schussel ønsker nye folkeavstemninger, han har sågar taktikken klar for hvordan EU skal sikre seg mot at de ender med nye nederlag. Del en av taktikken er å sette på bremsene i utvidelsesprosessen. Den andre delen av Schussels taktikk er å vente på politiske endringer i de to landene, for eksempel ved at Jacques Chirac blir stemt ut av presidentpalasset under det franske valget i 2007. Men har egentlig Schussel forstått grunnlaget for den franske motstanden mot grunnloven, eller velger han med viten og vilje å se bort fra at det franske nei-et ikke primært handlet om frykt for Tyrkia eller misnøye med egen innenrikspolitikk uavhengig av det som skjer i EU? Gjennom en rekke traktater har den økonomiske politikken i EU-landene blitt harmonisert de siste 20 årene, primært ved at markedskreftene er sluppet løs på områder som tidligere var under mer eller mindre politisk kontroll. Den politiske eliten i EU har imidlertid de samme 20 årene bidratt til å skape et bilde av at det som skjer i EU er uavhengig av det som skjer i hjemlandene. Debatten i forkant av folkeavstemningen i Frankrike bidro til å bryte ned dette falske skillet, motstanden stikker dypere enn misnøyen med Chirac. Derfor er det grunn til å håpe at Schussels arrogante og revansjistiske plan B – for å omgå det franske og nederlandske folkets vilje – vil mislykkes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn