Marx' arbeidsverdilære er ikke en teori som forklarer et bestemt utsnitt av virkeligheten. Den har samme karakter som en modell. Modeller er det mange av i samfunnsvitenskapen. De vurderes ikke ut fra sin empiriske holdbarhet, ettersom de er teoretiske konstruksjoner, men ut fra sin fruktbarhet, hvorvidt de inngår i forklaringer av prosesser i verden. Det er meg bekjent ikke dukket opp viktige empiriske arbeider der arbeidsverdilæren inngår som premiss eller som del av modellen. Det tyder på at den er lite fruktbar. Dette kan vise seg å bli annerledes i fremtiden, men min vurdering er at det vil bli et temmelig krevende prosjekt å rehabilitere arbeidsverdilæren. For Marx selv var verditeorien viktig fordi den inngikk i en mer omfattende systemanalyse av kapitalismen. Med basis i den antok han at profittraten ville falle og kapitalismen oppheve seg selv som system. De siste hundre års økonomiske utvikling gir liten støtte til denne teorien. Arbeidsverdilæren hadde også for Marx et normativt element, nemlig å belyse hvordan kapitalismen er et system basert på utbytting. Hvis den økonomiske siden av teorien ikke er interessant, er det heller ikke grunn til å holde fast ved den normative siden. Det er ikke det samme som å avvise normativ kritikk av kapitalismen som system. Fremtredende marxister som Erik Olin Wright og John Roemer har gjort det, ikke minst med basis i forståelse av kapitalismen som et system for fordeling og utøvelse av makt. Makt er bygd inn i de sosiale relasjonene mellom eier, ledere og arbeidstakere. Makt spiller også en viktig rolle i markedsprosesser, og dermed i prisdannelsen. Mitt syn er at dette perspektivet gir et mer fruktbart grunnlag for kapitalismekritikk.