På hjørnet av en nabogate står vraket etter en bilbombe som drepte sju amerikanere. Like ved står den ødelagte telefonbutikken til en som puttet bilde av Saddam på et esel på sine mobiler. For tre dager siden ble han skutt, sammen med andre menn som hadde gjort seg skyldig i samme synd. I nabolaget Al-Jamia putrer en amerikansk Humvee oppover gata, vi trekker oss varsomt tilbake og inn i en sidegate. I denne delen av Bagdad unngår du både opprørerne og amerikanerne, om du er heldig. Yassin Al-Samerai var ikke det. 14. juli hadde andreklassingen gått for å tilbringe natten med to skolekamerater. Ettersom dette er en by uten elektrisitet i årets varmeste måned, bestemte de seg for å sove ute i forhagen. Hans 65-årige far Selim forteller historien. Han er den som fortsatt ikke kan tro at hans sønn er død, eller hva amerikanerne fortalte han om hendelsen. – Det var halv fire om morgenen og Yassin og hans venner Fahed og Walid Khaled lå alle og sov. Utenfor passerte en amerikansk patrulje. Plutselig brøt en Bradley-stridsvogn gjennom porten og veggen, inn over Yassin. Du vet hvor tunge disse kjøretøyene er. Han døde momentant. Men amerikanerne skjønte ikke hva de hadde gjort. Han lå knust under kjøretøyet i 17 minutter. Umm Khaled, hans venns mor, ropte og ropte på arabisk at det lå en gutt under kjøretøyet.