Den norske velferdsstaten er bygget på prinsippet om at vi finansierer sykehus, eldreomsorg, skoler, barnehager og så videre over de offentlige budsjetter. Det er den enkeltes behov og ikke lommebok som skal avgjøre hvilke helsetilbud eller skoletilbud som gis. Detter passer tydeligvis ikke for Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD). De har igjen vist at det kun er markedsliberalisme som teller. OECD har lagt fram årets karakterbok for norsk økonomi. De er stort sett fornøyd, men ønsker at vi skal holde arbeidsledigheten høy, bruke mindre oljepenger, kutte i pensjonene og innføre høyere egenandeler i helsevesenet. OECD har etter min mening svært lite å tilføre den norske politiske debatten. De anbefaler systematisk privatisering og markedstenkning på alle områder. Slik vil ikke vi ha det norske samfunnet. Selv ikke Høyre og Fremskrittspartiet sier at de ønsker at 100.000 nordmenn skal stå uten jobb, selv om de fører en politikk som gir dette resultatet. Det er helt meningsløst at folk skal gå arbeidsledig samtidig som ansatte i eldreomsorgen løper beina av seg. Etter min mening bør ikke norske politikere vektlegge OECDs markedsliberalistiske tanker særlig mye. De bør heller tenke på de mange som står uten jobb eller mangler sykehjemsplass. Den norske velferdsstaten fungerer på de fleste områder godt. Vi må satse på å gjøre den bedre – ikke dårligere slik OECD ønsker. Når organisasjonen mener at det er et problem i Norge at for lite av helseutgiftene belastes de som bruker helsetjenestene, er de på ville veier.