Altså, man skal ikke overvurdere det som skjedde på den originale Woodstock-festivalen i 1969. Konserten besto like mye av gjørme, ulyd, ulekre hippier og annet surr som god musikk. Men det var dette med timingen da. Woodstock var et uttrykk for en sydende politisk-kulturell tidsånd, og Jimis maltraktering av The Star-Spangled Banner viste at jo: popmusikk kan ha politisk betydning. Men det som skjedde 25 år senere var en ren skandale. Den 12. august 1994 skulle man forsøke å gjenskape «magien» fra ni-og-seksti, og arrangørene inviterte de aller mest uinteressante MOR-bandene i USA for å feire at det var gått et kvart sekel siden Woodstock ble et begrep innenfor populærkulturen på linje med Hollywood og Liverpool. Hovedattraksjonen på Woodstock 94-konserten var Red Hot Chili Peppers, og Flea & co gikk på scenen iført lyspærekostymer. Bandet så komplett latterlige ut og resten av konserten var en guffen påminnelse av at den amerikanske pop- og rockkulturen på nittitallet var en heller tannløs affære. HPS