SVs Audun Lysbakken hevder i Klassekampen 2. august at det hersker full forvirring om Norges anmodning overfor Sør-Afrika på utdanningssektoren i WTO-forhandlingene. Forvirringen får stå for Lysbakkens regning. For Norges del, og såvidt jeg kan forstå også for Sør-Afrikas del, er denne enkeltstående saken om Norges krav overfor Sør-Afrika på utdanningsområdet avsluttet for lenge siden. Da vi i 2003 gjorde det klart overfor Sør-Afrika at vi ikke ville forfølge kravet så var det selvfølgelig i praksis jevngodt med at kravet er trukket. Vi har for øvrig et nært og godt samarbeid med Sør-Afrika på utdanningsområdet gjennom Utdannings- og forskningsdepartementet, noe vi setter stor pris på.WTO-forhandlingene om markedsadgang i handelen med tjenester er en prosess som WTOs medlemmer er kommet til enighet om blant annet i erklæringen fra ministermøtet i Doha i 2001 og i egne forhandlingsretningslinjer. Prosessen er basert på bilaterale kontakter basert på krav («requests») og tilbud («offers»). Norge har hatt bilaterale møter med en rekke land. Dette er uformelle møter der det blant annet utveksles informasjon om hvordan handelen med tjenester er organisert og fungerer. De innledende krav vi fremmet innen den fristen WTOs medlemmer satte (juni 2002) betrakter vi som arbeidsdokumenter i disse uformelle møtene. Den karakter prosessen har, særlig i forhold til de fattigste utviklingslandene, gjør at det kan være vel så naturlig å oversette «requests» med «anmodning» i stedet for «krav». Det uformelle, bilaterale forhandlingsopplegget gjør også at det ikke er naturlig å offentliggjøre de arbeidsdokumentene som kravene utgjør. Såvidt meg bekjent er det ingen andre av WTOs medlemsland som har offentliggjort disse dokumentene. Imidlertid finnes en mer generell omtale av kravene både til og fra Norge på UDs nettsider. Norges og andre lands tilbud i forhandlingene er tilgjengelige på både UDs og WTOs nettsider. I motsetning til kravene retter tilbudene seg til alle WTOs medlemmer i samsvar med det grunnleggende WTO-prinsipp om likebehandling, og er offisielle WTO-dokumenter.