Formelintervjuet er en journalistisk sykdom som sprer seg epidemisk over norske avissider og har utvilsomt høysesong samtidig som agurken. Jeg snakker om disse intervjuene der en eller annen offentlig person får æren av å svare på de samme fantasiløse spørsmålene som andre har gjort før henne på samme side hver dag, eller i de tilfellene der det samme spørsmålet blir stilt et utvalg personer som bare har det felles at de kunne stått i samme kø på Kunstnernes hus, og at de alle synes like lite egnet til å besvare spørsmålet. Når disse små meningsmålingene fra store individer i den norske offentlighet likevel er et høydepunkt i min hverdag, kommer det av at objektet på et eller annet tidspunkt alltid blir bedt om å anbefale en bok, fortelle om deres største leseropplevelse, eller liknende. At dette synes å avsløre en kanskje snobbete og kikkeraktig lyst til å smugtitte i andres bankbøker etter kulturell kapital får heller være. Jeg har tross alt en profesjonell interesse av hva folk leser, og når det er sagt får de fleste svarene meg til å undres over at det går an å drive bokhandel i dette landet i det hele tatt. Høydepunktene sto i kø da Dagbladsporten tidligere stilte idrettspersonligheter ti kjappe spørsmål om yndlingsmat, -drikke, -klær, -politiker, -bok o.l, og svarene så og si alltid var biff, cola, dongeri/t-skjorte, Carl Ivar og nei. En personlig favoritt er for øvrig Bent Skammelsrud som ikke leser bøker, men heller spiller kort fordi det er mer sosialt. En annen variant er skuespilleren Bjarte Hjelmeland som skårer mange kulturpoeng når han forhøres om sine lesevaner, men må tåle trekk for innstudert politisk korrekthet når han litt overivrig tråkker over og sier at han ikke leste ferdig Da Vinci-koden, men foretrekker Kolbein Falkeids lyrikk. NRKs kultursjef, Nita Kapoor, går også høyt ut, på tross av et lite hvileskjær med Anne Holts siste, men gjør totalt mageplask med det hun omtaler som boka med stor B, bestselgeren Endelig ikke-røyker! (sic).Verst av alle er likevel hun som i en ideell verden (i en galakse som tydeligvis er langt langt borte) burde vært vårt fyrtårn og ledestjerne: kulturministeren. Utfordret til å anbefale sine undersåtter en bok i sommer presterer Valgerd å si at hun ikke synes folk bør lese i ferien, men heller nyte sommeren. Dette var altså kulturministeren. No further questions, your honor. I rest my case.