Så er det gjort. Vi er avslørt. Analysebyrået Sentio har lagt fram tall som viser at folk i Stavanger er de desidert reddeste i landet. Vi har ti prosent mer frykt enn Oslo, Trondheim og Bergen. (Hvem faen betaler for slike spørreundersøkelser?) «Dette er kjempedårlige, oppsiktsvekkende tall for Stavanger», konstaterer Arve Østgaard ved Sentio. Professorer prøver å forklare dette med Nokas-ranet. Politiet rister på hodet og påstår at kriminaliteten har gått ned. Til liten nytte, for vi vet at vi alltid har vært redde. Fra barnsbein av frykta vi bøen og lokkemenner med karameller. Smeller ei eksospotte rundt Torget, sprer det seg ei ram urinlukt over heile sentrum. Dette er mer merkbart etter at sildoljefabrikkene forsvant. Fansen for bortelagene på Stadion vet dette. De har lenge forvrengt Viking-sangen til: «Det er Viking, det er Viking som kommer nå, du kjenner det på dridluktå.» Det er fryktens vinger som gjør at Viking sine spisser løper fra forsvarerne. Nokas-ranerne har fått greie på denne frykten – det var derfor de valgte å slå til akkurat her. Saken blir ikke stort bedre etter at forsker i samfunnssikkerhet Eivind Rake erklærte i media at Stavanger er et særlig terrormål. Han forteller oss at terroren vil treffe oss før eller siden. «Derfor er det livsviktig å være forberedt på det utenkelige, det gjør oss bedre i stand til å takle selv de verst tenkelige situasjoner.» Fytti grisen!! Her har vi nylig blitt kvitt den verste frykten for dommedag, så trekker Rake fram djevelens verk i nye klær. Bare fordi vi har olje, Nato-hovedkvarter, cruiseskip og en bråte sommerfestivaler. Men hva skal vi gjøre, da? Doktorgradsstipendiat Rake har svaret: «Å forberede seg på terrorangrep handler om å følge mer med. Dersom vi oppfører oss som normalt, er vi mindre sårbare for terror.» Så nå prøver vi å oppføre oss normalt som bare det. Så langt har det virket. Terroristene slo til i London i stedet. Enda de ikke har cruiseskip. Neste skritt er å legge seg i trening for å slå ned på de som er unormale, sjøl om de av og til viser seg å være brasilianske elektrikere. Hvem ser egentlig forskjell på et elektrikerbelte og et sjølmordsbombebelte? Dessverre er jeg ikke overbevist om at denne oppskriften virker. Derfor er jeg for sikkerhets skyld innendørs til jeg drar på ferie på nesten folketomme Ropeid-halvøya. Den vet nemlig ikke terroristene noe om. Imens grubler jeg på hvordan jeg skal komme meg velberget over fjorden. Da må jeg ta ferje, og jeg er langt fra sikker på at muslimske terrorister vet forskjellen på ei stor bilferje og et cruiseskip. Kunne jeg bare flydd på fryktens vinger.