Dverggåsa er kanskje Norges aller sjeldneste fugleart. En nett, liten gås som har lidd en ublid skjebne på grunn av menneskelig aktivitet. På begynnelsen av 1900-tallet var dverggåsa en tallrik og vanlig forekommende fugleart i fjellområdene fra Nord-Trøndelag og nordover. Bestanden hadde sitt tyngdepunkt på Finnmarksvidda og tilgrensende områder i finsk Lappland. I dag er hekkeområdene redusert til ca. en tidel og bestanden redusert med 95-99 prosent. Den fennoskandiske bestanden teller mellom 30 og 45 par, og det er ikke kjente hekkeforekomster utenfor Finnmark. Arten har status som direkte truet i den norske rødlisten over truede arter, og har også status som globalt utrydningstruet art (IUCN).Siden årsakene bak denne dramatiske utviklingen har vært mindre kjent, startet Norsk Ornitologiske Forening (Nof) sommeren 1995 et forskningsprosjekt på dverggås i samarbeid med Norsk Institutt for Naturforskning (Nina). At forstyrrelser og økt ferdsel i fjellheimen har hatt en klart negativ effekt på bestanden, er det liten tvil om. Ser man gjess ved et fjellvann i Norge i 2005, bør man forlate stedet straks! Særlig i begynnelsen av hekkesesongen er Lapplands mest jagede skapninger sårbare for forstyrrelser. Men skal man finne årsaken til artens katastrofale skjebne, må man ut av landets grenser. Montering av satellittsendere på de norske fuglene ble svaret på en del av gåten.