For ikke så lenge siden hevdet den franske historikeren Stephane Audoin-Rouzeau, ekspert på verdenskonflikten 1914-1918, at Vesten har arvet en ekstremt voldelig form for krigføring. «Så, etter 1945,» skriver han, «[…] førte Vesten denne formen videre i Korea, i Algerie, i Vietnam, i Irak […] vi sluttet å tenke rundt krigens erfaringer, og vi forstår ikke hvorfor den vender tilbake (til oss) i andre former, som terrorisme. […] Vi ønsker ikke å innrømme at vi nå ser en konfrontasjonstype som er helt annerledes.»Han kunne ha lagt til at politikere – og her refererer jeg til Lord Blair av Kut al-Amara – med overlegg vil nekte å erkjenne dette. Vi slåss mot ondskap. Det har ingenting å gjøre med okkupasjonen av palestinsk jord, okkupasjonen av Afghanistan, okkupasjonen av Irak, torturen i Abu Ghraib, i Bagram og i Guantanamo. Nei da, virkelig ikke. «En ond ideologi», en tåkete, uspesifisert ond kraft. Det er det som er problemet.