Til tross for årlige millionoverskudd og -konsernbidrag ønsker ledelsen i Norske Skog å legge ned papirfabrikken Union i Skien fra 1. kvartal 2006. Siden fabrikken ble fusjonert inn i Norske Skog-konsernet i 1999 har det samlete resultatet før avskrivninger vært på 1,2 milliarder, og konsernbidraget rundt 400 millioner kroner. Det er med andre ord vanskelig å kalle bedriften noe annet enn «god butikk». Likevel mister altså 360 mennesker jobben i en region som allerede har opplevd store industrinedleggelser. Når underleverandører og de ansattes nære familiemedlemmer regnes med, er det liten tvil om at tallet på dem som rammes kan mangedobles. Vi finner det selvsagt, i likhet med de fleste andre, provoserende at Norske Skog velger å legge ned lønnsom virksomhet. Men vi undres over at næringsminister Børge Brende, Frp-leder Carl I. Hagen og andre på høyre fløy framstår som både overrasket og sjokkert over nedleggingsplanene. Vi er også i tvil om Brendes forsøk på å snakke Norske Skog til rette vil hjelpe. Beslutningen om å legge ned Union er tatt ut fra grundige bedriftsøkonomiske vurderinger sett fra Norske Skogs ståsted. At nedlegging ikke synes fornuftig om en ser på økonomien i Union, betyr lite for Norske Skog. For dem er det viktigst at de mener en nedleggelse av Union vil kunne løse overkapasitetsproblemene i andre av Norske Skogs fabrikker. Godsnakk og billig moralisme fra politiske ledere biter selvsagt ikke på et konsern som skal ivareta eiernes interesser, og som opererer i et tøft internasjonalt marked. Derfor har politikerne i praksis to valg: De kan enten lokke Norske Skog til å opprettholde driften ved Union gjennom økonomiske incentiver. Eller de kan tvinge dem. Andre europeiske land har helt andre lovkrav til hvordan et konsern må opptre ved nedleggelse av lønnsom virksomhet. Det kan eksempelvis dreie seg om store sluttpakker eller oppkjøpsrett for ansatte. Slike lover har den dobbelte funksjon at de sikrer de ansatte bedre dersom virksomheten legges ned, men også at det gjør nedleggelse mindre lønnsomt for konsernet. Det bør være et minstekrav at det norske lovverket kommer opp på nivå med hva som finnes ellers i Europa.