Jeg snakker ikke om hvilke som helst ekteskap, men slike ekteskap som inngås for at folk skal få komme inn i landet. Levende visum, hørt om det eller? Tikkende bomber, kan man også kalle det. Vi har et regelverk her i Norge som legger til rette for innvandring gjennom ekteskap. Det kan utnyttes, for eksempel av terrorister. Hør bare her: «I en tid med økt terrortrussel, burde også dagens lovverk vekke bekymring, da internasjonale terrornettverk enkelt kan 'plassere sine menn og kvinner' gjennom arrangerte ekteskap eller proforma ekteskap.» Det sier en ny rapport, fullfinansiert av Erna Solbergs departement, laget av Hege Storhaugs Human Right Service (HRS).Logikken er omtrent slik: De som kommer hit vil oss vondt. De er muslimer, og muslimer er terrorister, og terrorister er bundet sammen i mystiske nettverk. Noen der ute ønsker å «plassere sine menn og kvinner» for å bygge opp terrorceller i Norge. Snart smeller det på t-banen i Oslo også, fordi folk gifter seg. Innvandring er skummelt, derfor har vi en streng innvandringspolitikk. Ekteskap er et smutthull, derfor må vi ha en streng ekteskapspolitikk. Ikke bare må de love å elske hverandre, de må også være over 23, ikke leve på studielån og ha en stor nok leilighet. La oss kalle det terrortiltak. Eller hjelp mot tvangsgifte. Vi må ikke være naive. «Hvordan kan det ha seg at vi tror at tre av fire innvandrere i 2. generasjon (som er født og oppvokst her) frivillig henter ektefelle i foreldrenes opprinnelsesland, samtidig med at nesten ingen gifter seg med norske?» skriver HRS i pressemeldingen til rapporten. Kanskje det er fordi de som kommer hit på familiegjenforening vil bo her? Kanskje de vil være sammen med familien sin? Kanskje de har lyst til å bidra til vårt samfunn? «Pappaer kommer fra utlandet», sa den fire år gamle datteren til en bekjent. Norske kvinner reiser og studerer i utlandet. Slikt blir det henteekteskap av. Blant ungkarer i distriktene er det også blitt mer akseptert å hente seg en kone fra utlandet. Men det må føres en streng politikk. Først når de har vært gift i tre år får den som kommer på familiegjenforening opphold på selvstendig grunnlag. Og de to må bo under samme tak. Dette må dokumenters skriftlig og bevitnes av to uavhengige vitner en gang per år. Den inngiftede forventes å bli forsørget av den som bor i Norge, og har ingen selvstendig rett til sosial støtte. Beskjeden som gis er tydelig: Vi ønsker ikke utlendinger hit! Men integrering vil vi ha. Det er viktig. Derfor er det litt rart at vi skal være så skeptiske til mammaene og pappaene fra utlandet. Er det noen som bidrar til integrering, så må det være de flerkulturelle familiene. Nylig hadde jeg besøk av en amerikansk venn. Han giftet seg med en svensk jente for at hun skulle få oppholdstillatelse i USA. Ikke noe uvanlig det. De siste par månedene har han pendlet mellom de tre skandinaviske hovedstedene. Han liker Stockholm, fordi det er så vakkert, København fordi det er gøy å feste der og Oslo fordi han føler seg hjemme. «Oslo er den mest flerkulturelle av de skandinaviske hovedstedene», sa han til meg. Få steder er mer flerkulturelle enn USA. Det finnes ikke amerikansk mat. Hva skal vi ha til middag i kveld? Indisk, kinesisk, etiopisk, italiensk, japansk, mexicansk? Sånn spør amerikanerneTerrorister må man få tak i og putte i fengsel. Til det trengs dyktige etterforskere som kan spore opp organiserte, kriminelle bander som gjør terroren mulig. Det vi ikke trenger er politikere og såkalte eksperter som benytter anledningen til å sette frykt i folk, og for eksempel trakassere familier eller venner som ønsker å bo nærmere sammen. Terroralarmen er på alle måter sterkt overdrevet. Det dør fortsatt flere i trafikken enn av terrorangrep.