Våren 1975, året før Mao Tsetung døde, deltok jeg på en studiereise i Kina for norske arkitekter og planleggere. Vi var fascinert av Folkerepublikkens uttalte forsøk på å redusere forskjellene mellom urbane og rurale strøk, formulert med det besnærende slagordet «Ikke helt by, ikke helt land». Debatten i Norge den gang – som nå – dreide seg blant annet om drabantbyer og privatbilisme; selv hadde jeg fem år tidligere skrevet den anti-bilistiske boken Trafikk-krigen sammen med Hansmagnus Ystgaard (Pax Forlag), og i artikler tok jeg avstand fra soveby-byggingen slik den manifesterte seg i Groruddalen i Oslo og Fyllingsdalen i Bergen; kineserne skulle lære oss hvordan vi kunne utvikle alternative byplanløsninger, for eksempel innenfor bolig- og transportsektorene.