Den sittende regjering (og mange andre) har ivret sterkt for å bruke markedsmekanismer til fordeling av goder. Som enkeltindivider skal vi da reagere rasjonelt som kunder; vi vurderer pris og den verdi et gode har, og prioriterer bruk av midler ut fra det. I tillegg forutsettes det at vi velger det som er mest lønnsomt der det er alternativer. Samme logikken er forutsatt brukt på organisasjoner; at vi som medlemmer her vil bidra til at virksomheten tilpasses det mest lønnsomme alternativ. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at vi oppfører oss slik som modellen forutsetter i flere sammenhenger. Samtidig er det også godt dokumentert at vi ikke alltid er rasjonelle aktører, også i økonomiske sammenhenger er det ofte normer og ikke kalkyler som styrer vår adferd. I hvilken grad mennesket er norm- eller nyttestyrt er et av samfunnsvitenskapens grunnspørsmål. Vi er selvsagt begge deler, det interessante er når vi er hva.