Professor Stråth tar feil både når han (Klassekampen 12. juli) sier at Hitler ble gitt makten innenfor konstitusjonens rammer og at den parlamentariske posisjonen ble «pisket fram populistisk».Den 30. januar 1933 kom general Werner von Blomberg fra nedrustningsforhandlinger i Genève med nattog til Anhalter Bahnhof ved åttetiden. Han ble hentet av rikspresident Hindenburgs sønn, oberst Oskar von Hindenburg. Deretter ble han kjørt til presidentpalasset og tatt i ed som forsvarsminister cirka klokken 09.00. Dette var stikk i strid med forfatningen. En regjering skulle tas i ed samlet under ledelse av rikskanslerkandidaten. Kandidat Hitler ankom presidentpalasset klokken 10.45, og ble forsinket tatt i ed klokken 11.15, etter en siste krangel med lederen for det konservative partiet, Hugenberg, som ble næringsminister. Grunnen til denne fremgangsmåten var at Reichswehr (Forsvaret) ikke tok noen sjanse på at deres mann ikke skulle få jobben. Den «svarte generalstab» hadde under ledelse blant annet av general von Schleicher så tidlig som sommeren 1923 utarbeidet planen for revansjekrigen. Den forutsatte et angrep på Polen den 1. september 1939 med 105 divisjoner. Så skjedde som kjent. Det var de militære og økonomiske eliter i Tyskland som i fellesskap ga NSDAP makten, vel vitende om at demokratiet ville bli demontert. Hindenburg-familien var for øvrig bestukket med et løfte om en utvidelse av sitt familiegods, Neudeck, med 12.000 mål. Hvor fortjent at godset havnet i Polen etter 1945. Lederen for det tyske industriforbundet, Paul Silverberg, var jøde og måtte i eksil i Sveits, men til takk for innsatsen fikk han med seg hele sin formue.