Bjørgulv Braanen trekker i sin leder i Klassekampen 6. juli svært vide konklusjoner av en dansk utredning om femtekolonnevirksomhet i nabolandet i perioden 1945-91. En ting er at undersøkelsen fra Dansk Institutt for Internasjonale Studier (Diis) ikke fant noen Sovjet-spioner av betydning, men at til og med forhenværende DKP-formann, Aksel Larsen, jobbet for CIA mens han fortsatte som SF-formann. Men når Braanen ut av dette materialet nærmest slår fast at det dermed er bevist at Sovjet ikke var noen trussel mot Vesten på noe tidspunkt i denne perioden, er det vel en ganske tvilsom sport som bedrives? «Tvert om var Warszawapaktens militære strategier utelukkende defensive både på 70- og 80-tallet», er Braanens kontante oppsummering, og går langt videre enn det den danske avisa Information gjør når de presenterer saken 2. juli. I Informations oppslag om saken nevnes det at Politiets Etterretningstjeneste hadde destruert størstedelen av sitt arkiv fra den kalde krigen og at den altoverveidende delen av det materialet som kunne ha kastet lys over trusselen mot Danmark under den kalde krigen, var makulert. Avisa konkluderer sjøl slik: «Sett fra et forskningsmessig synspunkt betyr det at det er store hvite flekker på Den kalde krigens Danmark-kart.» Det er vel også videre god grunn til å mene at også danske myndigheter var avskåret fra vital informasjon som USA ikke ga videre til små Nato-land uten videre (jfr den angivelige fredelige Warszawa-paktens invasjon i Tsjekkoslovakia i 1968). Braanen opptrer som om Diis-rapporten er fasit for den kalde krigen og spørsmålet om krigsfare. Noe den jo ikke sjøl engang gir seg ut for å være. Men hva gjør man ikke for å få inn et spark til ml-partiene, «som delte høyresidas analyse av Warszawa-pakten som en aggressiv allianse», ifølge Braanen.