Feminisme i fugleverdenen
Det du snart skal lese er en ganske godt bevart hemmelighet. Verden er ikke bestandig slik man skulle tro, ikke alt er like enstydig som foreldrene våre sa de var. Ikke i naturen i alle fall. Når våren kommer og fuglene setter igang med hekking og ungepass er det har mange arter snudd opp ned på naturens urgamle lov om kjønnsrollemønster. En hel del av våre vaderfugler, våtmarksfugler med lange bein og et langt nebb, har en litt spesiell fordeling av oppgaver mellom kjønnene. Når disse langdistansetrekkerne ankommer Norge, er det de friskeste fargene og den mest spektakulære drakten du skal se etter dersom du vil få øye på hunnfuglen. En slik art er boltiten, en fugl som hekker på de øverste knausene i fjellheimen. Hannene, med sine blasse farger og kjedelige mønster dilter bare etter, og er nok misunnelig på alle endene og spurvefuglene, der det er hannen som er den forfengelige og staslige i parforholdet. Misunnelsen går nok både utover stokkandhannen som stort sett bare har som oppgave å beskytter hunnen med et våkent blikk. I parforholdet hos alle våre sangfugler som løvsanger, bjørkefink og blåstrupe har hannene det «mannlig». For mens blåstrupehannen blåser opp brystet sitt i blått og rødt, lar bjellelydene sine trille utover den skandinaviske fjellskogen, forsvarer partner og revir, er boltithannens oppgaver av en helt annen sort.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent