I slutten av mai var rundt 150 kurdere samt tyrkiske og europeiske venner samlet i Diyarbakir, i hjertet av den tyrkiske delen av Kurdistan, for å diskutere veien videre i kampen for kurdernes rettigheter. Arrangør var Diyarbakir Demokratisk Plattform, i samarbeid med Diyarbakir kommune. Vignetten for konferansen var «Fred i Midtøsten og folkenes rett til fred». Blant deltakerne var sentrale aktører i det kurdiske miljøet det siste tiåret, som DEP-parlamentarikerne Leyla Zana og Orhan Dogan, som etter ti år i fengsel ble løslatt i fjor. Den siste var en av innlederne. Veteranene var i flertall blant innlederne, men mange nye krefter preget også forsamlingen. Konferansen fant sted i en svært kritisk tid for kurderne, også her i Nord-Kurdistan. Tyrkia har nekta å ta hensyn til den ensidige våpenhvilen som «Kurdistans arbeiderparti» (PKK) erklærte i 1999 og som dagens etterfølger, «Kurdistans folkekongress» (Kongra Gel), fulgte opp. De har fortsatt leita opp og angrepet det de kaller kurdiske geriljasoldater. 1. juni i 2004 erklærte derfor «Folkets forsvarskrefter» (HPG) – som er organisasjonen for geriljasoldatene som sogner til Kongra Gel, men som er organisert i en sjølstendig organisasjon – at de ikke ville følge denne selvpålagte våpenhvilen lenger, når Tyrkia avviste alle forsøk på å finne en politisk løsning. De ville fra da av ikke bare forsvare seg mot angrep, men også gå til aksjoner for å forhindre angrep fra tyrkiske soldater. Siden mars i år har Tyrkia intensivert jakten på HPG og kampene mellom dem og tyrkerne har nådd nesten den intensiteten den hadde på 1990-tallet. HPG ga i mai Tyrkia varsel om at dersom Tyrkia nå ikke tar imot utfordringen om politiske forhandlinger, så vil krigen trappes opp ytterligere og også spre seg til Vest-Tyrkia. Samtidig dro Tyrkias statsminister Recep Erdogan, sammen med utenriksminister Abdullah Gül, til Washington for samtaler med George W. Bush den 8. juni. Uttalelser til tyrkiske media i slutten av mai gjør det klart at de har tenkt å fortsette sin harde linje overfor det de kaller PKK, og at de nå forventer å få klarsignal og hjelp fra USA til dette. Gül uttaler til Turkish Daily News (TDN) 31. mai: «Det er ingen tvil om at vår prioritet og største forventninger til USA ligger i kampen mot PKK. Washington har forsikret Ankara at det bare er et spørsmål om tid og prioritering også fra USA sin side.»Vi vet nå at dette møtet ikke ga noen nye konkrete lovnader til Tyrkia om amerikanske angrep på HPG. USA har nok trøbbel som det er i Irak. Erdogan ga uttrykk for at dette var utilfredsstillende. Tyrkia har allerede marsjert opp sine styrker for en offensiv. I slutten av mai hevdet kurdiske kilder at Tyrkia allerede hadde 10-15.000 soldater i grensetraktene ved Hakkari-Cukurca og at de hadde hatt flere raid inn i Irak. Det meste taler derfor for at konflikten mellom kurdere og den tyrkiske statsmakten blir trappet opp i tiden vi går inn i, og at Tyrkia vender det døve øret til slutterklæringen fra Diyarbakir-konferansen: «Sosiale og politiske betingelser må skapes for en fredelig, demokratisk løsning, innenfor Tyrkias grenser. De væpnede styrkene (HPG, min kommentar) må avvikles og deres innlemmelse og deltakelse i det sosiale livet må sikres.» En uttalelse 2. juni, fra den i ledelsen for Kongra Gel som har ansvar for kontakten med HPG, Murat Karayilan, oppfordrer også til en fredelig, politisk løsning. Han uttaler seg etter at Kongra Gel nettopp har hatt en kongress i den nordirakiske byen Lijwa, hvor de tilbyr en gjenopptakelse av våpenhvilen og start på fredsforhandlinger dersom Tyrkia innstiller sine militære operasjoner. Men dagens steile tyrkiske linje er ikke uttrykk for styrke. Mye tyder på at en opptrapping av krigen mot kurderne vil føre til voksende problemer for Tyrkia, både innad og i forhold til omverdenen.