– Walk on through the rain, walk on through the dark and you’ll never walk alone ...Ett over hundre år gammelt sagn forteller oss at unge menn fra Liverpool tok del i kampene om høydedraget Spion Kop under boerkrigen i Sør-Afrika. Ved hjemkomsten ble de overlevende ønsket vel møtt av et utvidende Anfield Road. I skikkelse minnet den ene svingen om stridens åskam. Tidenes mest navngjetne tribune hadde fått sin dåp. Havnebyens arbeidsledige har mistet sitt paradis. De 20.000 (noen sier 30.000) ståplassene er gjort om til stoler inntatt av middelstanden. De ubemidlede er frarøvet the Kop, men nestekjærligheten som formidles i innledningsordene forblir fattigfolkets. Liverpool har i mange år blitt klistret til det belastende klengenavnet «Dole City» (Trygdebyen). Og på gårsdagens the Kop kunne du trygt regne med et klart flertall av sysselløse. Ellers er det hedersnavnet «Scouse» som hersker. «She’s a genuine Scouse who talks real Scouse», utlagt; hun er en fullblods Liverpool-jente som snakker ekte Liverpool bymål. Forklaringen ligger i svunne år og ferdsel på de sju hav. Scouse er kortform av lobscouse og grønnsakslapskaus med skipskjeks var det helt grunnleggende kostholdet for tusenvis av sjøfolk med tilknytning til byen. De helrøde hadde aldri vunnet årets Champions League uten Everton. Ikke bare splittet de ut av moderklubben for 113 år siden, men den uopphørlige daglige holmgangen som fremdeles utkjempes har vært det uunnværlige vilkåret for laurbær for begge lag. Tvekampen kommer til uttrykk på de særeste måter og alltid ledsaget av det hjertevennlige smilet som denne byen har enerett på. Evertons William Ralph Dean – han avskydde økenavnet «Dixie» – var mellomkrigstidens mest durkdrevne nettfinner. Mot ham i Liverpools mål stod beinrangelet «Old Skinny». Flere tiår etter at begge hadde hengt opp støvlene sine, stod de uten forvarsel åsyn til åsyn på et fortau i hjembyen. I neste nu lå beinrangelet langstrakt og avverget Deans hodestøt. Tror du for alvor at Tor Bomann-Larsen, Bernt Hagtvet, Jon Michelet eller Aslak Nore kan redegjøre for ett lignende sidesprang? Liverpools Tommy Smith ankom denne vår verden mot slutten av siste krig. Både av utseende og adferd nøt han tittelen som tidenes «Iron Man» (Jernmann) og «Destroyer» (Smadrer). Ingen sies å ha rundet ham og fremdeles halter tilårskomne gutter rundt etter minneverdig kroppskontakt med Tommy. Bare et fall fra stigen kunne drive ham bort fra Anfield Road. Som eldre herre ble mister W. R. Dean tvunget til å la det ene beinet amputere. Da han våknet etter narkosen, lot han blikket gli rundt i rommet på de fem andre mennene med samme lemslestelse.