Plantasjegiganten Aracruz Celulose, der norske Erling Lorentzen er hovedaksjonær, sliter med å håndheve det de mener er sine rettmessige eiendommer i delstaten Espirito Santo i Brasil. Tupinikim- og guarani-indianerne mener plantasjen er anlagt på deres områder, og gikk 17. mai i år til det skritt å okkupere 110 kvadratkilometer av eucalyptusplantsjene.
Allerede abonnent? Logg inn
Protestfestivalen i Kristiansand går av stabelen for femte gang fra 29. august til 4. september, og et omfattende program er nå klart. Under overskrifter som «Fri oss fra pengeideologien!», «Hvor ble det av 68-ernes engasjement?» og «Hele folket på piller?» skal et bredt spekter av deltakere debattere.
Allerede abonnent? Logg inn
Jeg sitter på legevakten i Trondheim med 40 i feber og skjelvinger i hele kroppen. En kjekkas av en karibisk infeksjon har visst blitt med meg som blindpassasjer fra Den dominikanske republikk. Klokken er ti og det er fredag kveld. Vi må vente i nesten fire timer. Jeg er sløv av feber og svetten renner. Det er ikke så veldig gøy. Bedre blir det heller ikke av veggpryden på venterommet. Jeg trodde offentlige bygg hadde et visst ansvar for kunstnerisk utsmykning. Ikke her. Ikke nå. På legevakten i Trondheim henger det reklame. En plakat for et drosjeselskap. En plakat for et apotek. Og ikke minst – en plakat for det aller mest fristende i en desperat helsesituasjon: Reklame for en privat legevakt som kan gi øyeblikkelig og effektiv hjelp. Det har altså ikke bare blitt tillatt at noen får gjøre business av helse-Norges flaskehalser. De har også blitt invitert inn i selve offentlig akutthjelps høyborg for å promotere sine tilbud. Mens sjuke unger skriker og fortvilte foreldre prøver å roe dem, mens den gamle damen står med krokbøyd rygg og gråter, mens en ungdom sitter og holder seg for øyet han har fått skadet, er det en viskende stemme fra veggen som sier: «Hadde du hatt penger nok, kunne du fått snakket med legen med det samme.» Mennesker blir ikke bare utsatt for markedspropaganda på sitt mest sårbare. Dette betyr også en skamløs normalisering og tilvenning til at velferdssamfunnet bygges ned, et bidrag til å undergrave det bærende prinsipp at alle skal få behandling og helsehjelp uavhengig av hvor mange kroner hver av oss har i lommeboken. På venstresiden er vi i ferd med å skjønne at vi må ta kampen om tankene på alvor. Tankesmien Manifest skal prøve å hamle opp med høyresidens Civita. Jeg tror vi også må ta fatt på en annen utfordring: Kampen om øynene. Hva vi ser påvirker hva vi gjør, hva vi tenker og føler – og det trengs ikke mer kjennskap til markedsføring enn det man lærte i o-fag i femte klasse for å skjønne hvorfor markedskreftene utnytter det. Kanskje har vi vegret oss litt for å gå inn i markedsføringsproblematikk, fordi vi vet at å vinne på den arenaen koster mange penger. Der har vi lite å stille opp med, og konsentrerer oss derfor om andre spørsmål. Men vi kan lett tape mye, hvis vi fortsetter sånn. Tale Hungnes er student
Allerede abonnent? Logg inn