Det var et smart trekk av Nasjonalmuseet for kunst etc. å presentere sin nyordning av det gamle Nasjonalgalleriet under slagordet «Alle snakker om museet». Som kommunikasjons- og markedsmessig PR-grep er dette naturligvis et helt uimotståelig og uimotsigelig konsept. De som er «for» nyordningen er kule, hippe, moderne, visjonære – de som er «mot» blir ansett som konservative, akterutseilte ignoranter, tullete stabeiser. Slagordet er som skapt for opinionsdannende bondefangeri, for uansett hva man sier – positivt eller negativt – bekrefter man uvilkårlig prosjektets suksess: Aldri har så mange snakket om kunst, får vi høre, og er ikke diskusjon noe av det viktigste vi har, kanskje? Og var det ikke stille som i graven på det gamle Nasjonalgalleriet? Jo, egentlig var det vel bare Knut Berg som gikk der. Og Jens Thiis som gikk igjen.