Multikulturelle Norge kom på dagsorden igjen da Karita Bekkemellem Orheim (Ap) nylig sa at hun vil ha forbud mot søskenbarnekteskap. Hun har nå bedt kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H) om en gjennomgang av søskenbarnekteskap i innvandrermiljøene. En doktoravhandling av Camilla Stoltenberg ved Statens institutt for folkehelse fra 1997 anslår at så mye som 50 prosent av alle pakistanere i Norge gifter seg med sine søskenbarn. Noe som gir større risiko for misdannelser og spedbarnsdød. Tallmaterialet til Stoltenberg er fra årene 1967-1993, og tar bare for seg første generasjon – ikke barna deres – som ofte er født her, med alt det innebærer. Eva Khan i Røde Kors mener Ap-kvinnene må skaffe ferskere tall før man snakker om forbud. Khans inntrykk fra leksehjelpen, kvinnegruppene og informasjonstelefonen om tvangsekteskap er at tallene har gått ned. I dag er det status i miljøet hva slags svigersønn eller svigerdatter man har. Utviklingen skjer kanskje ikke så raskt som vi ønsker, men vi må kunne gi innvandrere mer tid, mener Khan. Tanken bak Orheims forslag om et forbud er å minske den belastningen det er for en familie å få barn med medfødte misdannelser, og muligheten for at unge mennesker tvinges til å gifte seg med en slektning fra hjemlandet. Orheim tror ikke situasjonen er fundamentalt annerledes nå enn da Stoltenberg gjorde sitt arbeid. Vi ønsker at Erna Solbergs departementet finner fram ferskere tall. Slik vet vi hva vi snakker om. Å gifte seg innen familien kan føles trygt, men bør frarådes dersom det er genetiske sykdommer i familien. Samtidig bør vi huske at ekteskap mellom kusiner og fettere var utbredt i Norge tidligere, og fortsatt forekommer. For litt over 100 år siden giftet 4-12 prosent av nordmenn seg med en nær slektning. I dag er tallet mindre enn én prosent.