I sitt tilsvar 2. juni går Ole Jørgen Anfindsen ikke inn på en rekke vesentlige spørsmål som er stilt av ulike debattanter. Jeg pekte i ett av mine innlegg at det slett ikke er sikkert at «integreringen står på stedet hvil» dersom vi opprettholder retten til å hente ektefelle til Norge. De argumentene jeg fremfører her er ikke kommentert hittil. De er viktige fordi de berører forestillinger om integrering. Videre spørsmålene om identitet og endring i identitet. Hva kan det innebære dersom en langt større andel av den norske befolkningen er muslimsk om 50 år enn i dag? Hvorfor må det nødvendigvis bli et problem for Norge? Hvorfor kan ikke muslimer integreres på samme måte som i dag katolikker, jøder, ulike kristne bevegelser, m.m. utenfor statskirken er integrert? Og hvem vil «vi» være om 50 eller 100 år? Dette opplever jeg er den største mangelen i de svarene Anfindsen gir. Og hvorfor tar ikke «HonestThinking.org» i betraktning alle muslimske forsikringer om – og tegn på – at muslimer i Norge deler et grunnleggende verdigrunnlag med majoritetsbefolkningen. Hvorfor holder Anfindsen seg isteden til Human Rights Service's skremselsbilder? Inntil videre opplever jeg denne måten å svare på som tegn på at Anfindsen maler et krisescenario der han systematisk velger ut det som taler for at økende andel muslimer i Norge vil gå galt, og ikke det som taler for at dette vil gå bra. Det er unødvendig å tilføye at dette ikke bare er uvitenskapelig tatt som et forsøk på fremtidsforskning – «HonestThinking.org» har klare pretensjoner om saklighet og vitenskapelighet. Men det kan også lett bli propaganda som primært skremmer opp folk og bidrar til å skape den polariseringen som Anfindsen vil unngå. Men dette er kanskje ting du vil komme inn på seinere? Islam assosieres i dag av mange med kvinneundertrykking og æresdrap. Påpekninger av at Problemer som tvangsekteskap og æresdrap basert på tradisjonell familiekultur må ses i denne sammenhengen. Dette er problemer i Norge