Klassekampen og Dagsavisen meldte 24. mai at «Konkurranse gir byråkrati» og «Privatisering gjør velferden dyrere». Imidlertid har de negative sidene ved konkurranseutsetting vært kjent lenge, og avisenes dekning av saken gir et ensidig bilde av konkurranseutsetting. Det er imidlertid interessant å spørre seg om venstresidens og enkelte fagforbunds og forskeres høylytte motstand mot konkurranseutsetting nå synes å bære frukter. Tall fra den kommunale organisasjonsdatabasen viser at 54 prosent av kommunene brukte konkurranseutsetting i 2004. Selv om flere kommuner brukte ulike former for konkurranseeksponering i 2004 enn i 2000, så har det ikke vært noen dramatisk økning og ingen vesentlig utbredelse til tjenester som pleie og omsorg. Høyre gikk i kommunevalgkampen 2003 ut med slagordet «mer igjen for pengene» og argumenterte for konkurranseutsetting. Nå snakkes det mer om valgfrihet. Kan dette tolkes som at mange innser at konkurranseutsetting ikke virker og at denne politikken nå er på hell? Konkurranseutsetting kan, under visse vilkår, redusere kostnadene uten at kvaliteten på tjenestene, rettssikkerheten for brukerne og demokratisk styring for politikerne blir dårligere enn før. Dette kommer fram i boka «Konkurranseutsetting i kommunene» (Abstrakt forlag, 2004). Forskningen gir altså, i alle fall i noen grad, gode argumenter for konkurranseutsettingens forkjempere. Motstandere av konkurranseutsetting hevder ofte at bruk av markedsmekanismer i offentlig styring er liberalistisk tankegods fra 1980-tallet. Videre hevdes det ofte at konkurranseutsetting er basert på økonomisk organisasjonsteori og legger for ensidig vekt på å redusere kostnader og innføre private markeder, noe som ikke passer for offentlig sektor. Jeg skal ikke underslå at det finnes en del «vulgær-økonomiske» oppfatninger som at «private markeder er alltid mer effektive enn offentlige byråkratier» og at «fordi konkurranseutsetting er effektiv, så er mer konkurranseutsetting også alltid mer effektiv». Økonomisk organisasjonsteori er imidlertid ikke ensbetydende verken med økonomisk liberalisme eller med ensidige markedsøkonomiske oppfatninger. Jeg skal kort peke på noen økonomiske forhold som kan belyse hvorfor konkurranseutsetting ikke blir tatt eller bør tas i bruk av alle.