Flere medier har tatt opp den pregløse markeringa som regjeringa har gitt 1905-jubileet. Nei til EU støtter fullt ut opp om den kritikken som har framkommet. Vi mener at nasjonal sjølstendighet, det norske folkestyret, en sjølstendig utenrikspolitikk og framveksten av brede folkebevegelser er verdt å feire – ikke bare «markere» – i Norge i 2005. Derfor har vår organisasjon lagt opp til en ganske omfattende feiring. Med utgivelsen av en egen årbok: «100 år – var det alt?» som lanseres i disse dager, med en egen landsomfattende aksjonsuke 13. - 20. august, med et kjempestort kulturarrangement i Oslo 20. august og med diverse andre kulturarrangementer og tiltak rundt om i landet. Vi søkte den offisielle komiteen om støtte til vårt opplegg, i den tro at komiteen var opptatt av nettopp det som etterlyses; En klar og tydelig politisk profil, en vektlegging av hva 1905 har betydd for det norske samfunnet, og en aktualisering av sammenhengen mellom 1905 og dagens Norge; Et Norge som igjen står foran spørsmålet om vi skal delta i en politisk union eller ikke? Bare med den forskjell at de demokratiske institusjoner som er bygget opp siden den gang, gjør at spørsmålet om deltakelse i en union nå må behandles gjennom både en folkeavstemning og en stortingsbehandling i eget land, og ikke bestemmes av en fremmed makt. Vi fikk avslag på økonomisk bidrag, i motsetning til arrangører av «upolitiske» tiltak som ikke kan støte noen, langt mindre bidra til debatt om disse viktige og dagsaktuelle politiske spørsmål. Dette avslaget føyer seg dermed bare inn i rekka av det vi vil kalle aktiv tåkelegging av hva 1905 har betydd og betyr for utviklinga av det norske samfunnet. Kan det ha noe med angsten for assosiasjonene i ordet «union», mon tro?