Språk er makt
Klassekampen hadde en artikkel 23. mai om feministisk porno – et bokprosjekt fra den svenske feministgruppen Vanessa. I Klassekampen lørdag 28. mai kritiserte jeg Vanessa for å bruke begrepet porno om seksuelle framstillinger som ikke er undertrykkende. Journalist Martine Aurdal svarer 30. mai.
Aurdal sier at Vanessa språkpolitisk gjør begrepet porno til sitt, ved å definere porno som eksplisitte seksuelle skildringer. Problemet er ikke hva Vanessa legger i begrepet, men at de bruker det. Vanessa legitimerer for det første den delen av pornografien som de ikke vil være en del av, de ufarliggjør den menneskefiendtlige pornografien, og gir den monopol på skildringer av seksualitet. «Språk er makt» heter en klassiker innen språksosiologien (Blakar 1973). Hvilke begreper vi bruker, bidrar til å forme vår forståelse. Ord er «bare» ord, men like fullt viktige. Derfor har for eksempel Kvinnefronten lobbet mot at begrepet sexworker skal bli en del av FNs offisielle dokumenter om prostitusjon, fordi begrepet anerkjenner prostitusjon som arbeid.
For det andre kan vi gjerne diskutere om det er en riktig strategi å prøve å gi porno en annen betydning. Det er en vanskelig strategi. Den menneskeundertrykkende pornografien er en kjempeindustri på verdensbasis. Gode, potensielt frigjørende framstillinger av seksualitet er dessverre en minoritet i dette markedet. Vi kan derfor heller ikke se Vanessas prosjekt isolert fra verden omkring. Aurdal sier at å definere pornografi som objektifisering av kvinner, som en undertrykkende framstilling av seksualitet, utelukker mange andre uttrykk som ellers ville klassifiseres som porno, og nevner homseporno som eksempel. Svaret er ganske enkelt. Kategorien kvinner kan byttes ut med for eksempel homser, handikappede, eldre, svarte, tenåringer – alle de nevnte er sjangre innen pornografien. Poenget er måten de framstilles på. Aurdal spør om lesbisk porno må være fornedrende. Men hva er lesbisk porno? Pornografiske framstillinger med bare kvinner? Laget av lesbiske? For lesbiske? Mye porno framstilles som «lesbeporno», «pikekos» – for et mannlig publikum. Så lenge framstillingen bygger på over-/underordning, så er det problematisk. Dette må vurderes konkret. Aurdal finner mye pornografi problematisk fordi den bygger på underordning, men vil ikke forby seksuelt eksplisitte skildringer som for eksempel noveller hun kanskje kan bli kåt av. Dette er en stor diskusjon – men noen summariske poenger: Det er absolutt ikke ønskelig å forby seksuelt eksplisitte skildringer som ikke bygger på underordning. Det er kanskje god grunn til å trekke et skille mellom skriftlig framstilling og bruk av bilder/film – en forskjell er blant annet at de sistnevnte bruker levende personer. Jeg vil nok være tilbøyelig til å si at dersom personer skal framstilles på en undertrykkende måte for at jeg skal bli kåt, så må nok min kåtskap finne andre stimuli. Vanessas prosjekt er interessant nettopp av den grunn at de skaper egne fortellinger, på egne premisser. Sigrid Angen er medlem i Kvinnefronten
Sigrid Angen