Onsdag 7. desember 1988, en vanlig vinterformiddag i det nordlige Armenia i Kaukasus. En lav rumling får folk til å se opp fra sine gjøremål, før et voldsomt jordskjelv ruller gjennom det vakre høylandet. Stillheten brytes av et inferno, en jordisk dommedag. Mørket senker seg midt på dagen, vindkast feier gjennom dalene med voldsom styrke, jorda rister så parkerte biler blir kastet en meter til værs – men først og fremst er det lyden: Et dundrende, øredøvende bråk som ingen som var der noen sinne kommer til å glemme. Mindre enn et halvt minutt, og det hele er over. Det lysner, stilner, vinden gir seg, jorda faller til ro. Slik valgte NTB å beskrive en av historiens største naturkatastrofer, jordskjelvet i Armenia 7. desember 1988. Skjelvet målte 6,9 på Richters skala og over 25.000 mennesker døde, noe som utgjorde godt over 25 prosent av befolkningen i området. Mer enn 100.000 mennesker ble skadet og over en halv millioner armenere ble hjemløse. To år senere var det folkefest i den lille armenske byen Spitak. «Et janitsjarorkester uten uniformer, men med overbevisende framføring av 'Ja, vi elsker', 'Kongesangen' og 'Fagert er landet' slo an tonen under seremonien». Det var en tydelig beveget stortingspresident Jo Benkow som overrakte sykehuset som en norsk folkegave til Armenia. I alt 74 millioner kroner hadde blitt samlet inn blant den norske befolkningen, men med klær, medisinsk utstyr og annet var totalsummen mest sannsynlig langt større. I tillegg til sykehuset skulle man også åpne et rehabiliteringssenter. Der skulle jordskjelvskadde få yrkesopplæring. «I Norge bærer vi på drømmen om å kunne bygge ut det åpne samfunn der menneskene er frie, likeverdige og velstilte. Men ikke bare det. Vi ønsker mer. Vi ønsker et verdensomspennende samfunn der menneskene angår hverandre og føler for hverandre», sa stortingspresident Jo Benkow til Aftenposten. 15 år senere står det en norsk trebygning malt i hvitt og rødt på de armenske slettene. Over hovedinngangen står det skrevet «Sentralsvkehoset i Spitak F. Nansen sykehos» og utenfor hovedinngangen står det en byste av Fridtjof Nansen. Huset er bygd i «norsk standard» og har plass til over 1800 pasienter. Den 5500 kvadratmeter store bygningen er i sin helhet produsert på Konsmo Fabrikker A/S i Audnedal, Vest-Agder. Den hadde lignet på et hvilket som helst norsk sykehus om det ikke hadde vært for én ting: Her står nesten alt tomt.