«Da jeg traff den kinesiske gruppen på åtte i Bagdad var det ikke planlagt. De lette etter en drosje som kunne ta dem fra Irak til Jordan, en reise som var dømt til å mislyktes. De fleste sjåførene nektet å kjøre med ut av Irak, nektet i det hele tatt å ha noe med den kinesiske gruppen å gjøre. Selv tenkte jeg ikke så mye over konsekvensene av å reise med utenlandske statsborgere i Irak. De var jo ikke vestlige journalister eller forretningsmenn, de var vanlige folk, som de arbeiderne man møter i Bagdads gater.»Mannen som forteller denne historien er Dahir Habib Muttar. Muttar er 44 år gammel og en dyktig irakisk sjåfør, en man føler seg trygg sammen med på veien mellom Irak og Jordan. Han fortsetter:«Det var tydelig at de ikke var særlig bemidlede, de forhandlet om lav pris og jeg aksepterte 200 dollar for å kjøre fem av dem til Amman. Min kollega Abdul Rahman tok de resterende tre i sin bil. 200 dollar er den prisen vi får fra vanlige irakere som skal kjøre til Amman.