Til alle tider har menneskene forsøkt å forstå sin egen kropp, dette kunstferdige system vi sanser og erfarer verden med. Men det var med renessansehumanismen (1300-1500), da mennesket ble alle tings målestokk, at vi virkelig fikk øynene opp for vår egen fysikk.«Det er ikke nok å tro hva du ser. Du må også forstå hva du ser», var universalgeniet og renessansemennesket Leonardo da Vincis motto. Han var maler, billedhogger, anatom, ingeniør, arkitekt, geograf, zoolog, geolog og astronom på en tid da den klassiske naturalismen avløste middelalderens stiliserte menneskeskildringer. Siden Leonardo da Vinci har studiet av menneskekroppen vært en identitetsskapende virksomhet i vestlig kultur, enten det har funnet sted i laboratoriet eller på atelieret.