Tor Bach, tidligere ansatt på AKPs kontor og kjent antirasist, har uttrykt grov fanatisme i sin kronikk fredag 29. april i Klassekampen. Det gjør han ved å nekte sine meningsmotstandere retten til ytringsfrihet, bare fordi han ikke liker dem. Tor Bach skriver: «Universelle verdier som demokrati, fred og menneskerettigheter er simpelthen for dyrebare til at Kubaisi skal få henge dem som smykker rundt halsen på hatprofeter». Tor Bach burde derfor lære ytringsfrihetens alfabet, som tilsier at ytringsfriheten støtter meninger vi misliker, ja hater. Jeg vil understreke overfor Bach at jeg vil forsvare alle fascisters, rasisters, nynazisters og islamisters rett til å si sin mening, til å bli beskyttet av menneskerettighetene og til å benytte seg av demokratiet. Og når jeg støtter islamistenes og rasistenes rettigheter, betyr det ikke at jeg støtter det de står for eller at jeg liker dem. Tvert imot, det er fordi disse universelle verdier er bolverk mot hat, fanatisme, rasisme og fascisme, og et våpen i kampen mot det onde. Disse verdier er gitt til oss ved fødselen en gang for alle – de er som solen som skinner over de gode og de onde. Fascistene og rasistene er verdifulle mennesker. En seriøs bekjemper av fascisme og rasisme burde aldri hate dem, men gi dem retten til at disse verdier gjelder dem også. Jeg hater rasisme, men ikke rasisten, slik jeg hater kreft men ikke den som lider av kreft. Enhver sivilisert borger i samfunnet burde gjøre det. Den kjente jødiske intellektuelle Noam Chomsky, som mistet sine foreldre i Hitlers gasskamre, har selv skrevet forordet til en bok der forfatteren var nyrevisjonistisk historiker. Boka rehabiliterte Hitler og benektet gasskamrene. Da Chomsky ble spurt, svarte han: Her støtter jeg ikke nyrevisjonismen, men ytringsfriheten. Tor Bach har overvåket det høyreekstremistiske miljøet, og derfor bekjemper han dem. Men han nekter meg å stille krav til det muslimske miljøet, som er gjennomsyret av islamister og fundamentalister, om å ta kollektiv avstand fra drapet på Theo van Gogh i Nederland. Tor Bach og Elisabeth Eide mener muslimene ikke må føle seg skyldige for alle kriminelle drap utenfor Norge. Hvilken logikk er dette? Det betyr samtidig at det bare var muslimer som hadde dårlig samvittighet og følte seg skyldige, som deltok i demonstrasjonen. Etter drapet på Benjamin Hermansen demonstrerte tusener av nordmenn for å markere sin avsky og sitt standpunkt. Har de demonstrert fordi de følte seg skyldige i det rasistiske drapet på Benjamin? Nei, Bach, tvert imot, for demonstrasjonen gav oss svartinger trygghet blant nordmenn og var et neveslag i rasismens ansikt.