Dersom regjeringens forslag til lov om romavlytting og bruk av tvangsmidler blir vedtatt av Stortinget, vil det utvilsomt styrke politiet i kampen mot grov kriminalitet og terrorvirksomhet. Loven går svært langt i å tillate politimetoder som kan krenke individets integritet og rettssikkerhet, men mange vil nok godta loven som et nødvendig onde i den brutaliserte verden vi lever i. Loven er ikke bare ment å ramme kriminelle og antatte forbrytere. Den skal også gjelde for virksomhet som ivaretas av politiets sikkerhetstjeneste, PST. Loven åpner dermed også for iverksettelse av integritetskrenkende tiltak mot personer som etter overvåkingstjenestens vurdering kan komme til å true rikets sikkerhet i framtida. Slik vil loven ramme lovlydige samfunnsborgere som for eksempel gjennom politisk engasjement kommer i overvåkingspolitiets søkelys. Det er verd å merke seg at mens det ordinære politiet bare skal kunne ta i bruk disse politimetodene som ledd i etterforskning, vil PST være fritatt fra dette kravet. Overvåkingspolitiet vil få adgang til romavlytting og bruk av tvangsmidler uten at vilkårene for etterforskning er tilfredsstilt. PST vil heller ikke i samme grad som politiet være avhengig av at et foreligger en rettslig kjennelse for å kunne ta i bruk metodene. Dette gir den nye loven et skremmende perspektiv. I en pressemelding om lovforslaget 18. mars i år uttalte justisminister Odd Einar Dørum følgende: «Fordi tjenesten har spesielle behov, går jeg dessuten inn for at PST under strenge vilkår skal kunne nytte tvangsmidler i den forebyggende virksomheten (utenfor etterforskning). Dette skal kunne skje for å undersøke om noen forbereder terrorhandlinger, ulovlig etterretningsvirksomhet, voldshandlinger eller trusler rettet mot blant annet representanter for Kongehuset, Stortinget, Høyesterett eller regjeringen eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.» Uttalelsen tyder på at en ny holdning til overvåking av samfunnets borgere har fått fotfeste i våre styrende organer.