Carsten Smith – tidligere høyesterettsjustitiarius og den første leder av Samerettsutvalget – hadde den 13. april en kronikk i Aftenposten om Finnmarksloven. Der skriver han om et deltema innen saka, og det er så viktig at jeg må få presentere hans oppfatninger i et ekstra langt sitat. Smith «advare(r) mot den begrensning som lovutkastet har fått for kystsonen ... kystbefolkningens fiske i fjorder og kystfarvann er ikke omfattet (av loven). ... Den sjøsamiske kulturen langs kysten er like viktig for samefolket som reindriftssamenes kultur. Men sjøsamene ble langt hardere rammet av hundre års fornedrende fornorskningspolitikk. Samene langs fjord og kyst har derfor et minst like sterkt behov for kulturvern som innlandssamene. ... Det er sagt – med stor rett – at fiske er like viktig for samisk kultur som reindriften er.» Sjøsamene lever i de delene av Finnmark som Carsten Smith kaller «kystsonen ... (med) kystbefolkningens fiske i fjorder og kystfarvann», og jeg antar at antall sysselsatte i primærnæringene i denne sonen er omtrent tre ganger større enn antallet av sysselsatte i reindriftssonen i Indre Finnmark. Men sjøsamene har ikke samla seg i en konsernlignende institusjon med et budsjett på flere hundre millioner, med en årlig statsstøtte på omlag 100 millioner, og de er helt fri for den enorme symbolmakt som reindriften disponerer. Paragraf sju i utkastet til Finnmarkslov omhandler styret i det selskapet som skal eie og forvalte Finnmarkseiendommen. I denne paragrafen er det foreslått at «blant medlemmene valgt av Sametinget skal minst ett styremedlem og vedkommendes varamedlem være representanter for reindriften». Nå forhandler reindriften hvert år med staten om reindriftsavtalen, og da opptrer den omtrent som et ordinært privatkapitalistisk konsern. Det kommer også til uttrykk i det totalregnskap som reindriften årlig presenterer for staten. Ifølge dette regnskapet for 2003 hadde det private konsernet – som jeg med god grunn kaller det – en inntekt på 273 millioner kroner, hvorav 111 millioner (41 prosent av inntekten!) var tilskudd og erstatninger fra staten. Og det ene styremedlemmet representerer ikke bare Finnmark, men også reindriften fra og med Troms og sørover, og lovgiverne har da uttrykkelig sagt at Finnmarkseiendommen utelukkende skal styres av Finnmarksinteresser.