Jeg skrev en kommentar på denne plassen for en stund tilbake om hvorfor et bo-opphold i forstedene ikke helt svarte til forventningene. Jeg har aldri fått mer respons på noe jeg har skrevet her i avisa. Kommentaren var personlig og ambivalent i stilen, og handlet ikke om hvor ille det var i sovebyene i utkanten av Oslo. Min intensjon var tvert i mot å skrive en naken beretning om vår egen tvil og indre friksjoner på hvilke livsvalg vi tar. Jeg har ingen verdens ting i mot Groruddalen. Teksten handlet om den rådville byelskeren som i småbarnsforelderpanikk gjorde et feilvalg. Jeg vil bare – slik livet er for tida – bo i byen. Og hvorfor det? Jo, fordi det er utrolig behagelig og fint å bo i sentrum. Og fordi det passer oss som familie. Tror vi. Til tross for et nokså unisont trykk fra omgivelsene om at (stor)by og barn er et oxymoron, et uttrykk med innbyrdes motstridende ord.