Istedenfor å oppklare en misforståelse, bekrefter Stein Reegård i Klassekampen 4. mai min bekymring for hva som ligger i LO-sekretariatets innstilling om tjenestepensjon. Han åpner for å godta at arbeidsgiverne skal slippe å bidra til å finansiere ordningen: «Formuleringen i sekretariatets innstilling tar også høyde for at arbeidsgiverne i privat sektor har motsatt seg at Norge i motsetning til i andre land skal få etablert brede, avtalestyrte tjenestepensjoner». Han bekrefter også at LO allerede i utgangspunkt legger opp til at det er arbeidstakers premie som i stor grad skal finansiere ordningen: «Så har da også både Fellesforbundet og Fagforbundet gått inn for å bidra med økte premier fra arbeidstaker både for å sikre pensjonene og oppnå større innflytelse over ordningene».Derimot er jeg helt enig med Stein Reegård i at det er viktig å få «… myndighetenes aktive medvirkning til heving og billigere drift av tjenestepensjonene». Og det er også trolig at hvis vi skal ha etablert en tjenestepensjonsordning i privat sektor på linje med det som i dag finnes i offentlig sektor, kan det bli nødvendig å bruke lønnsoppgjørene til å få det på plass. Men det blir helt håpløst hvis vi skal gi opp å få arbeidsgiver til å finansiere før vi har startet forhandlingene. De formuleringene i sekretariatets innstilling som åpner for at tjenestepensjonsordningene langt på vei ensidig skal finansieres av arbeidstaker, må derfor bort eller endres kraftig. Dette gjelder følgende avsnitt: «Det må gi likebehandling internt i bedrifter og må kunne realiseres selv om arbeidsgiversiden ikke gir sin aktive medvirkning. Avsetning til pensjon er en del av lønna. I forbindelse med tariffoppgjørene må arbeidstakerne kollektivt kunne øke sine innbetalinger uavhengig av om arbeidsgiver øker sitt økonomiske bidrag.»Vår målsetning må være at staten og arbeidsgiversida skal betale mest mulig, da starter vi ikke med et dårlig kompromiss.