Arbeidsplasser! Et knusende argument overalt. Alle blir føyelige og myke og bøyer seg når dette trumfesset kastes på bordet. Under antydningen om arbeidsplasser forstummer de viktige spørsmålene om hensikt og faktisk kostnad. Slik forvitrer vår politiske refleksjon og handling, for hvem våger å stille motforestillinger når retorikken er dovnet og overlatt en pågående markedsliberalisme som i neste omgang gjør høflig oppmerksom på at vi må være beredt til å gjøre radikale nedskjæringer i velferden selv om det krever ubehagelige konfrontasjoner. Velferdssamfunnet kveler alle idérike, dristige mennesker, ikke bare økonomisk, men også mentalt, leser jeg. Det er en interessant påstand. Vi som lever våre liv i skyggen av dristige og energiske mennesker får være til viljes for deres risikohunger!